Sigrid, 21
muffins med hjerter, ikke med smileys (som Christian trodde)
Det å gå i bursdagselskap hører egentlig barndommen til. Likevel fortsatte vi å gå i bursdag til hverandre også etter vi følte at vi var blitt for store til å gå i barneselskap, og i den perioden, da var det alltid sånn at ting kræsjet litt. Vi sminket oss og pyntet oss, selv om det bare var jenter som skulle komme, og det gjorde vi mest av alt i tilfelle noen gutter også skulle dukke opp. Vi kjøpte gaver helt på egenhånd, men med penger som vi hadde fått med hjemmefra. Vi hørte på den samme listemusikken hele kvelden, og vi danset usikkert og keitete, også til de sangene vi ikke likte så godt. Vi spiste kaker, muffins og smågodt og vi drakk brus, men de voksne skulle langt langt bort, hvis ikke, så trakk vi oss bare inn på rommet. Der snakket vi om livet, altså om håpløse gutter og tapt kjærlighet. Og sånn var det på en måte å være i bursdagen til Sigrid i går også. Vi var jenter som pyntet oss for hverandre, vi ga små og jentete gaver til bursdagsbarnet, vi fikk muffins med pynt på, vi fikk kake og smågodt og vi hørte på samme sanger om igjen og om igjen, og, det var tendenser til håpløs dansing. Heldigvis dukket ingen voksne opp, men det kom en gutt til slutt.
<3
SvarSlett