Ukene har flydd, det har på en måte vært kjempetravelt, og bidrag til bloggen har tydeligvis vært det siste jeg har tenkt på. Og da jeg møtte Maren for en ukes tid siden, slo det meg. Jeg har glemt bloggen. Og visst er det kjipt, for hele poenget med dette, altså bloggen, er jo å skrive en slags dagbok - og de siste månedene har det altså skjedd meget og mangt som burde journaliseres. Får vel prøve å ta opp tråden igjen, og da begynner jeg med Maren, som jeg altså møtte da jeg var innom Oslo for en uke siden. Maren er en av de koseligste personene jeg vet om. Og det er ikke rart; det jeg og Maren gjør når vi møtes, er å gå på kaffegram på Sagene. Der spiser vi uten unntak kake, drikker te eller kaffe, og snakker om skriving. Håper jeg aldri glemmer Maren.
Åh, Inga, nå ble jeg skikkelig glad! Så fint du skriver, det varmer. Og takk for sånne møter, jeg gleder meg til de som kommer! <3
SvarSlett