HULL I TANNA

Da jeg var elleve år var jeg på en påskeferie jeg aldri kommer til å glemme. Jeg fikk tannverk. Og verken mor eller far var der, så jeg turde ikke si det til noen. Ferien varte en hel uke, og jeg trodde jeg skulle dø. Samme dag som jeg kom hjem, måtte jeg til tannlegen og borre i tanna. Etter det var jeg besatt av tannpleie i flere år. Jeg gikk så ofte til tannlegen at tannlegen til slutt sa at jeg måtte ta en pause. Det var mitt første og hittil siste hull. Det vil si, helt til i går. I går var jeg hos tannlegen igjen, og det var chill, helt til jeg hørte et "hm". Etterfulgt av "se her ja". Forskjellen fra sist jeg hadde hull i tanna, er at nå skal jeg ikke borre. Nå skal jeg trekke. Adjø til et stykke visdom.